Kirkegårdshistorie

5. November 2018 av Eva S. Johansen

Bilde 1:

Det skumleste sted i byen?

En gang skal det ha vært akkurat her det skumleste stedet i byen, ved retterstedet og St. Pauls kirkegård ytterst på Nordnes, melder Bergen byarkiv, i forbindelse med Arkivdagen 2018 som skal handle om bydelen Nordnes. Dagen skal markeres lørdag 10. november med foredrag og byvandring.

Det er Peter Jessen som i sine erindringer fra 1850-årenes Bergen forteller at kirkegårdene var yndede oppholdssteder for byens spøkelser, særlig på nyttårsaften. Ingen bergenser våget seg inn på en kirkegård, eller inn i en kirke mellom klokken 12 og 01 på nyttårsaften! Det verste spøkelsesstedet i byen var visst likevel området rundt St. Pauls kirkegård. Der var det nemlig spøkelser både innenfor og utenfor murene, siden det var der de henrettede ble begravet utenfor kirkegårdsmurene. Retterstedet og St. Pauls kirkegård er for lengst borte og forhåpentligvis spøkelsene også. I følge Jessen falt spøkelsene til ro etter at området fikk gasslykter og ble modernisert på slutten av 1800-tallet!

Bilde 2:

St. Pauls kirkegården ble opprettet som fattigkirkegård for Nykirken i 1650 og var i bruk frem til 1856. Kirkegården lå der kvartalet mellom Nordnesgaten, Nordnesbakken, Bretterne og Tidemands gate ligger i dag. Dette kvartalet ble bygget ut på slutten av 1800-tallet, og sannsynligvis ble det da funnet beinrester fra kirkegården. For ikke lenge siden kom Bergen byarkiv nemlig over opplysninger om disse restene i brevjournalen i arkivet etter Korskirken. Sommeren 1896 ble det funnet store mengder beinrester under gulvet i Korskirken. Det ble da bestemt at disse skulle pakkes i kasser sammen med beinrester fra St. Pauls kirkegård, og begraves på Møllendal. Men ikke alle beinrestene tok den veien. Historiker Mons Kvamme bor like ved den gamle kirkegården. Han forteller at da Nordnesparken ble anlagt rundt 1890 ble jordmassene hentet fra kirkegården og brukt til å plante trær i. Så alle spøkelsene har nok ikke forlatt Nordnes.

Bretterne

På vestsiden av kvartalet hvor kirkegården lå, heter gaten Bretterne. Den fikk navnet i sammenheng med at rennesteinen i dette smauet var dekket med bretter (trelemmer), fordi smauet fulgte den øvre siden av St. Pauls kirkegård, et fuktig område. Tidemands gate ble regulert over kirkegårdens grunn i 1891.

Nå er kirkegården forlengst forsvunnet, og i et av husene som står på den, i Nordnesbakken 7, ble en gutt som skulle bli en av Norges mest betydningsfulle komponister født den 17. april i 1897, nemlig Harald Sigurd Johan Sæverud.

Tilhørte Nykirken

Nykirken hadde tidligere en egen kirkegård rundt kirken, samt at de også disponerte en kirkegård lenger ute på Nordnes, St. Pauls kirkegård. Den ble anlagt 1650 for Nykirkens sogn som kirkegård for fattige og forbrytere, og var i bruk til 1856 før den  ryddet og utbygd med boliger. Men det stod også en kirke på området. St. Pauls kirke lå på oversiden av Nordnesgaten nær det nåværende krysset ved Nordnesbakken. Kirken, en enskipet tømmerbygning med et smalere og lavere kortilbygg som var oppført 1716, ble innviet ganske nøyaktig for tre hundre år siden, på Allehelgens dag i 1718 og var bekostet av Christian Dreyers enke Sophie Sem. Den brant ned til grunnen 1756, og ble ikke gjenreist.

Holberg har berettet om kirkegården:

St. Povels Kierkegaard, hvor udi fattige Liig nyde frie Begravelser.

Det var altså fattige og forbrytere som ble gravlagt på St. Pauls kirkegård, og nok derfor det har blitt påstått at det spøkte ekstra mye der. Dette var ikke langt fra retterstedet ved Nordnesparken.

Bildet kan inneholde: tekst

Fra boken «Nordnæs buekorps og bataljon 1858-1908»

Mons Kvamme kommenterer: Retterstedet på Nordnes ble avviklet da forsvaret etablerte Nordnæs Retranchement ca. 1645. St. Paul ble anlagt 1650. Så restene etter de henrettede har vel blitt gravd ned der det passet seg, med tilsvarende muligheter for gjenferdene. Den eneste vi vet helt sikkert ble gravlagt på utsiden av kirkegårdsmuren var falskmyntneren Jens Fenstad som ble halshugget på lekeplassen i 1825. Det ble lagt en steinhelle over graven hans, og den lå der ennå 50 år senere.

Mellom 1842 og 1902 ble 188 personer dømt til døden i Norge, men bare 20 av dem ble henrettet. Fire personer er halshugget i Bergen etter 1814, begge på Nordnespynten der Akvariet og Havforskningsinstituttet nå ligger. De to mest kjente er falskmyntneren Jens Fenstad og drapsmannen og omstreiferen Jakob Alexander Jakobsen Wallin. Sistnevnte ble den siste offentlige henrettelsen holdt i Bergen i 1876. Nærmere fem tusen var til stede da den svenske morderen Jakob Alexander Jakobsen Wallin mistet hodet sitt på Nordnes.

Kilder:

Bergen byarkiv

Peter Jessen: «Den gang i femti og sextiaarene»

Fotomuseum Bergen

Christopher John Harris

Boken «Nordnæs buekorps og bataljon 1858-1908»