Kirkegårdshistorie

To av byens mer glemte og bortgjemte kirkegårder er Årstad gamle og nye kirkegård, begge med adresse i Fløenbakken. 

Etter at Årstad sogn gikk inn under Hospitalskirken på midten av 1700-tallet avga St. Jørgen Hospital en del av sin kirkegård til begravelsesplass for Årstad. Hospitalskirkegården var en del av St. Jacobs kirkegård, like nord for Stadsporten. Etter hvert ble kirkegården for liten, og i 1860 ble ordføreren i Årstad bedt om å skaffe sognet egen kirkegård.

I 1861 kjøpte kommunen gården Lien til ny kirkegård og eventuelt ny kirke. Året etter fant man imidlertid ut at dette ikke var kommunens oppgave. Etter loven var nemlig kirkeeieren forpliktet til å skaffe menigheten kirkegård. Dermed mente Årstad kommune at dette var St. Jørgen Hospitals ansvar. Det var naturlig nok ikke Hospitalet enig i, og saken gikk helt til Høyesterett for avgjørelse.

I 1865 avsa Høyesterett sin dom – mot Årstad kommune. Retten mente at måten Årstad hadde kommet inn under Hospitalskirken på gjorde at loven ikke gjaldt i dette tilfellet. I tillegg påla dommen Årstad å skaffe seg ny kirkegård innen 3 måneder. Gården Lien kunne nå kommet til god nytte, men den hadde kommunen solgt videre i året før – i den tro at Hospitalet skulle skaffe dem kirkegård. De måtte derfor skaffe seg ny tomt raskt, og bestemte seg for en del av gården Møllendals grunn.

Kirkegården ble innviet i mai 1866, og opprettelsen av kirkegården kostet 1000 spesidaler. Gravplassen ligger fortsatt i Fløenbakken 55. På Årstad gamle kirkegård finner vi blant annet graven til sogneprest Grønvold, som var sogneprest i Årstad i over 40 år. Det er også noen gamle familiegravsteder der, blant annet til familien Blaauw og familien Meyer, som eide Årstad gård.