Tidslinje: Arnt Martin Halstensen: Bergens Historiske Kirkegårder...

1884 - 1967 (82 år)

	Dato	Hendelse(r)
1	1629	1629—1920: Sankt Jacobs kirkegård Sankt Jacobs kirkegård 1629-1920 St. Jacobs kirkegård, også kalt Markekirkegården, 5,5 dekar, nord for Stadsporten i Kong Oscars gate, fikk navn etter de to apostlene Jakob (d.e. og d.y.), trolig etter et kapell viet til de to som tidligere lå her (nevnt i flere kilder fra 1500-tallet). Kirkegården ble anlagt som fattigkirkegård 1629, og et kapell, kalt St. Michaels (etter den hellige Mikael) eller St. Jakob, ble oppført her 1654 (St. Jakobs kapell). Kirkegården ble også kalt Jerusalem, og skal ha vært utgangspunkt for en «via dolorosa» til toppen av Kalfaret (Calvarieveien; se Kalfarveien). Fra 1832 ble en del av kirkegården avsatt til gravplass for Årstad menighet, som sognet til Hospitalskirken. På denne gravplassen skal det være gravlagt 94 franskmenn som tilhørte en fransk eskadre som overvintret i Bergen 1794–95. I 1897 ble en nordlig del av kirkegården slettet under opparbeidelsen av Hospitalsengen. På kirkegården, som ble nedlagt 1920, ligger bl.a. stortingspresident W. F. K. Christie, kjøpmann og legatstifter Hans Tank og hustru, stiftamtmann Edvard Hagerup og maleren Johan Christian Dahl, som ble gravlagt i Dresden, men levningene ble overført 1956. I 1991 ble Per Palle Storms statue av J. C. Dahl avduket på kirkegården – en gave fra Det Nyttige Selskab. For kilder se: https://www.hovedside.historiskekirkegaarder.com/showmap.php?cemeteryID=2&tree=kirkegarder
2	1809	1809—1928: Fredens bolig Fredens bolig 1809-1928 Fredens Bolig, tidligere gravplass på Stølen, rett nord for Krohnengen skole; anlagt 1809 som hjelpekirkegård for Korskirkens landsogn (Sandviken), innviet av biskop Johan Nordahl Brun. Svenske krigsfanger ble sendt fra Østlandet til Bergen for å delta i opparbeidelsen av kirkegården, som hadde 2200 gravplasser. Siste begravelse fant sted 1928, og kirkegården ble nedlagt 1968; nå utlagt som park. For kilder se: https://www.hovedside.historiskekirkegaarder.com/showmap.php?cemeteryID=6&tree=kirkegarder
3	1837	1837—1919: Assistenkirkegården Med utgangspunkt i: Kartlegging av gravene på Assistentkirkegården utført i 1914-15 av Anthon Wiesener håper vi å få kartlagt hvilke graver som har funnets på Assistentkirkegården fra begynnelsen til kirkegården ble nedlagt. Avståelse av grunn til NSB ble vedtatt i bystyret i mars 1917 (Bergens kommuneforhandlinger 1916/17, bind 1, sak nr. 141 s. 826), og det var etter det kirkegården mistet mesteparten av sitt areal. Forhåpentligvis er registreringen i 1914-15 komplett med samtlige av datidens graver, men sannsynligvis var mange av de eldste gravene borte den gang, da en del gravplasser antagelig ble gjenbrukt utover på 1800-tallet. Assistentkirkegården ble tatt i bruk 1837 og ble nedlagt 1919 og er i dag nærmest som ett kulturminne å regne. Man kan ikke sette opp nye graver, men man kan sette ned urner i eksisterende graver.